BESKRIVELSE AV TJENESTEN
Hjemmesykepleie er en lovpålagt kommunal tjeneste og er et tilbud til deg som trenger helsehjelp, pleie og omsorg i hjemmet både av fysisk og psykisk art.
FORMÅL MED HJEMMESYKEPLEIE
- Arbeide forebyggende for å redusere pleiebehovet, og tilrettelegge for at brukere kan få bo hjemme lengst mulig.
- Hjemmesykepleie skal bidra til at du får ivaretatt dine grunnleggende helsebehov.
Dette kan være:
· Personlig hygiene
· Hjelp til toalettfunksjoner
· Av- og påkledning
· Tilrettelegging av måltider og kostveiledning
· Oppfølging og observasjon av forordnet medisinsk behandling som
må utføres i hjemmet. Dette kan omfatte: administrering av medisiner,
sårbehandling, surstoff, administrering av medisinsk/teknisk utstyr.
· Habilitering/rehabilitering (hjelp til å beholde eller få tilbake funksjonsevnen)
· Oppfølging av psykisk helse (se også tjenestebeskrivelse fra
psykiatritjenesten)
· Råd, hjelp og veiledning som bidrar til mestring, slik at du klarer mer selv.
· Omsorg ved livets slutt.
Hjemmesykepleie utføres av (eller under veiledning av) utdannet helsepersonell og er en døgnbasert tjeneste.
MÅLGRUPPE
Du som bor eller oppholder deg i Grue kommune og som på grunn av helsesvikt trenger helsehjelp, pleie- og omsorgstjenester.
VURDERING AV BEHOV FOR HELSEHJELP
All hjemmesykepleie tildeles etter en individuell faglig vurdering, og vurderes fortløpende. Det tas utgangspunkt i din aktuelle situasjon, og hva du klarer selv.
KRITERIER/VILKÅR
- Du må selv ha søkt på tjenesten. Dersom du selv ikke er i stand til å søke kan nærmeste pårørende, hjelpeverge eller fullmektig søke. Fortrinnsvis skal kommunens søknadsskjema benyttes.
- Du som etter individuell vurdering fyller vilkårene for nødvendig helsehjelp i Lov om helsetjeneste i kommunen §§ 1-3 og 2-1.
- Du må gi ditt samtykke til at tjenesten iverksettes.
- Du må legge forholdene til rette både inne og ute for den som skal gi bistand. Jfr Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern (arbeidsmiljøloven).
Det kreves at du som mottar sykepleie i hjemmet sørger for nødvendig utstyr som rent tøy, rene håndklær og personlige hygieniske artikler som for eksempel neglesaks, temperaturmål, tannbørste og lignende. Personlige kosmetiske artikler er ditt ansvar.
Der det er behov for tilrettelegging i bolig f eks med tekniske hjelpemidler, slik at vi kan utføre bistanden på en forsvarlig måte, kreves det at slike hjelpemidler skal kunne tilrettelegges/installeres.
Jfr Arbeidsmiljøloven § 4-4. Krav til det fysiske arbeidsmiljøet.
§ 4-4 (2) Arbeidsplassen skal innredes og utformes slik at arbeidstaker unngår uheldig fysiske belastninger. Nødvendige hjelpemidler skal stilles til arbeidstakers disposisjon.
Når den ansatte er hos en bruker blir brukers hjem den ansatte sin arbeidsplass.
PRIS FOR TJENESTEN
Det er ingen egenandel på hjemmesykepleie.
BROSJYRER, DOKUMENTER OG LIGNENDE
”Håndbok om helse- og sosialtjenesten i kommunen”
– Informasjonshefte fra Helsedirektoratet
”Informasjon om IPLOS-registeret” – Helsedirektoratet.
SAMARBEIDSPARTNERE
Kommunens sykehjem
Kommunens fastleger
Kommunens fysioterapeuter og ergoterapeuter
Kommunens miljøarbeidertjeneste
Andre kommunale tjenester
Sykehuset Innlandet eller andre deler av spesialisthelsetjenesten
Tannhelsetjenesten
Apotek
NAV
Hjelpemiddelsentralen
BESLEKTEDE TJENESTER
Praktisk bistand – daglige gjøremål (bl a hjemmehjelp)
Praktisk bistand – opplæring (miljøarbeid)
Institusjonsopphold
TILSTANDER AV FUNKSJONSSVIKT SOM FORVENTES LØST PÅ ANNEN MÅTE ENN AV KOMMUNAL PLEIE- OG OMSORGSTJENESTE
- Brukere som trenger akutt medisinsk/kirurgisk og psykiatrisk behandling skal henvises til legevakt og spesialisthelsetjenesten.
- Sårbehandling:
Hjelp til sårbehandling ytes normalt bare til de som ikke kan klare det selv og som ikke kan benytte egen lege. Ved sårstell og sårskift i private hjem, skal veiledning og opplæring vektlegges i forhold til at du selv skal kunne foreta sårstell.
En faglig vurdering skal ligge til grunn når kommunal hjemmesykepleie gir tilbud.
Refusjonsordninger i forhold til folketrygdloven skal benyttes.
Prøver, undersøkelser, injeksjoner og lignende
- Hovedregelen er at dersom du kan få tilbud om tjenesten andre steder, ytes den ikke av kommunal hjemmesykepleie. Det er f eks forskjellige typer blodprøver, injeksjoner som for eksempel B 12, influensavaksinasjon o. l. Eventuell gjennomføring av slike tjenester vurderes opp mot de andre tjenestene du har.
- Måling av blodtrykk, puls og blodsukker er enkeltundersøkelser kommunal hjemmesykepleie ikke gjør hos de som ikke er tildelt annen hjemmesykepleie gjennom enkeltvedtak. Imidlertid kan særlige omstendigheter foreligge hvor dette blir vurdert som en tidsbegrenset observasjon. Det forutsettes alltid at det medfører store vansker for deg å komme seg til legekontor.
- Fjerne sting etter operasjoner som enkeltstående behandling, gjøres som hovedregel ikke av hjemmesykepleien.
FORHOLD SOM PÅVIRKER SAMARBEIDET MELLOM KOMMUNEN SOM TJENESTEYTER OG BRUKER SOM TJENESTEMOTTAKER
Kommunen som tjenesteyter
- Tildeler tjenesten i samråd med deg som bruker og eventuelt din nærmeste pårørende, hjelpeverge eller fullmektig.
- Fatter vedtak på bakgrunn av helsefaglige vurderinger og yter tjenesten slik det fremkommer i vedtaket.
- Endrer tjenesten i samråd med deg, nærmeste pårørende eller fullmektig.
- Informerer og veileder i forhold til andre typer tjenester.
- Yter respekt for deg, din livssituasjon og ditt hjem.
- Overholder taushetsplikten.
- Tar klager på alvor og iverksetter nødvendige tiltak.
- Tar kontakt med deg dersom vi av uforutsette grunner ikke kan yte hjelp til avtalt tid.
- Ansatte legitimerer seg
Bruker som tjenestemottaker
- Deltar aktivt i planlegging og vurdering av tjenesten.
- Ivaretar og utfører de oppgaver som du mestrer ut fra egne ressurser.
- Viser respekt for tjenesteyter.
- Er inneforstått med at ditt hjem også er tjenesteutøvers arbeidsplass og det må tilrettelegges deretter.
- Sørger for tilstrekkelig utelys og nødvendig snørydding og sandstrøing, samt navneskilt ved inngangspartiet.
- Gir mulighet for håndvask med utstyr som pumpesåpe og tørkerull.
- Er forberedt på å ta i mot og installere nødvendige hjelpemidler.
- Er forberedt på at enkelte ansatte ikke kan komme i kontakt med eventuelt tobakksrøyk eller husdyr og tar forholdsregler for dette.
- Er forberedt på at ansatte kan forlate boligen din dersom de utsettes for trusler eller vold.
- Respekterer at tjenesteyter ikke kan ta i mot pengebeløp eller større gaver.
- Gir beskjed når du reiser bort eller av annen årsak ikke kan motta tjenesten til avtalt tid.
- Er forberedt på at nøkkelboks må monteres dersom du ikke kan låse opp selv.
- Er klar over at du eller din nærmeste pårørende, hjelpeverge eller fullmektig må ta ansvar for alle dine økonomiske forhold.
- At du informerer personalet om hvem som er din nærmeste pårørende (jfr pasientrettighetsloven). Du må avklare hvor mye og hva slags informasjon du ønsker at personalet formidler til nærmeste pårørende.
Nærmeste pårørende
Pasientrettighetsloven § 1-3 pkt b definerer nærmeste pårørende som den person pasienten definerer som nærmeste pårørende. Dersom pasienten ikke er i stand til å oppgi dette, tas det utgangspunkt i en i loven angitt rekkefølge.
Pasientrettighetsloven § 3-3 sier at nærmeste pårørende skal ha rett til informasjon om pasientens helsetilstand dersom pasienten samtykker i det. Hvis pasienten ikke kan samtykke eller åpenbart ikke kan ivareta sine interesser, er det nærmeste pårørende som har rett til informasjonen.
Ved flere pårørende vil helsetjenesten alltid forholde seg i størst mulig utstrekning til den person som er utpekt som nærmeste pårørende.
LOVER OG RETNINGSLINJER
§ 1-3 ”Kommunens helsetjeneste skal omfatte følgende oppgaver:
1 Fremme helse og forebygge sykdom, skade eller lyte. Tiltak med dette for øye organiseres som sykepleie, herunder helsesøstertjeneste og hjemmesykepleie.”
§ 2-1 ”Enhver som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen har rett på nødvendig helsehjelp.”
- Forskrift om Kvalitet i pleie og omsorgstjenesten
- Pasientrettighetsloven
- Forskrift om individuelle planer
- Helsepersonelloven
- Yrkesetiske retningslinjer
- Forvaltningsloven
- Arbeidsmiljøloven
SØKNADSSKJEMA
Vi foretrekker at du benytter kommunens søknadsskjema for pleie- og omsorgstjenester. Dette finner du på hjemmesiden til Grue kommune, i Servicekontoret, eller i Tildelingskontoret for omsorgstjenester.
VEDLEGG
Det er ønskelig at legeopplysninger følger søknaden.
SØKNADSFRIST
Tildelingskontoret tar fortløpende imot søknader.
Søknaden sendes til:
Tildelingskontoret for omsorgstjenester i Grue kommune
Kommunegården
2260 Kirkenær
Telefon Servicetorget 6294 2000, eller direkte til Tildelingskontoret 6294 2257.
Du selvsom søker, nærmeste pårørende, hjelpeverge eller fullmektig, fastlege, sykehuset eller andre kan henvende seg til Tildelingskontoret for omsorgstjenester for å be om hjemmesykepleie. Hovedregelen er at den som søker skal undertegne søknadsskjemaet. Det er en forutsetning at søker kjenner til og er enig i at søknad sendes.
Når søknad foreligger, vil det bli gjennomført et kartleggingsbesøk i hjemmet med gjennomgang av behov og ressurser. Dette legges til grunn for saksbehandling av søknad, og tildeling eller avslag på tjeneste.
SØKNADSBEHANDLING
Søknaden din saksbehandles etter kartleggingsbesøk og samtale. Leder for Tildelingskontoret fatter vedtak. Du får et skriftlig vedtak om hva du har fått innvilget. Hjemmebaserte tjenester vil deretter ta kontakt med deg for å avtale oppstart på tjenesten.
Saksbehandlingstiden er 4 uker. Du vil få beskjed om fristen overstiges.
I noen tilfeller vil det være nødvendig å starte opp tjenesteyting før saksbehandling er gjennomført.
KLAGEADGANG
Den som er part i saken har rett til å klage på kommunens avgjørelser.
Du har anledning til å klage både på vedtak vedrørende tildeling av tjenester, og klage på utførelse av tjenestene.
- Klage på rettigheter og omfang nedfelt i vedtaket har klagefrist på 3 uker etter at du mottar vedtaket, jrf forvaltningsloven.
- Klage på utførelse av tjenesten kan fremsettes til enhver tid.
Klagebehandling i forhold til kommunehelsetjenesteloven:
Klagen sendes den instans (tildelingskontoret) i kommunen som har behandlet saken. Opprettholder kommunen sitt vedtak, videresendes klagen til klagebehandling i kommunens klageutvalg. Etter behandling der, hvis klager ikke får medhold, kan klager kreve at klagen sendes til Helsetilsynet i fylket for avgjørelse.
Klagebehandling etter pasientrettighetsloven:
Dette gjelder blant annet medvirkning, informasjon, samtykke, journalinnsyn. Klagen sendes kommunen v/ tildelingskontoret. Klagen behandles først i kommunen, og sendes deretter Helsetilsynet i fylket for avgjørelse dersom man ikke kommer til enighet.
Klager på innhold og/eller utførelse i tjenesten:
Dette gjelder konkrete forhold, spørsmål om feilbehandling, etiske forhold m.m.. Klagen sendes kommunen v/Tildelingskontret. Klagen behandles først i kommunen, og sendes deretter til enten Fylkesmannen eller Helsetilsynet ut fra hva klagen omfatter hvis man ikke kommer til enighet.
