Foreldrenes rett til opplysninger fra skolen

Foreldre og foresatte har rett til informasjon om eget barn, barnets elevgruppe og skolen.

    iht forskrift til opplæringsloven §20-3

    Opplysninger om skolen og elevgruppen

    Foreldrene til elever i grunnskolen skal ha opplysninger om:

    • Opplæringsmålene i de enkelte fagene
    • Hvordan opplæringen er lagt opp
    • Arbeidsmåter
    • Vurderingsformer
    • Ordensreglement
    • Forhold ved skolen som kan ha negativ innvirkning på elevenes helse

    Skolen skal gi informasjon uoppfordret om slike forhold. Foreldrenes rett til informasjon er langt videre enn det som fremkommer av listen, og de har ved henvendelse til skolen rett til svar på de fleste typer spørsmål. Forutsetningen er selvfølgelig at opplysningene ikke berøres av taushetsplikten eller hensynet til ansatte og medelevers personvern.

    Selv om skolen skal forsøke å være imøtekommende ovenfor foreldrenes forespørsler om informasjon, har skolen en viss mulighet til å selv å bestemme når og hvordan informasjonen skal gis.

    Opplysninger om eget barn

    Skolen skal holde kontakten med foreldrene gjennom hele skoleåret.

    Foreldrene skal informeres om hvordan eleven arbeider til daglig og hvordan han/hun står i forhold til kompetansemålene i de ulike fagene.

    Foreldrene har også rett til de fleste andre opplysninger om eleven. Eksempler på slike opplysninger er hvordan eleven fungerer sosialt i elevgruppen, hvordan eleven samarbeider med lærere og medelever, hvordan eleven har det i friminuttene med mer.

    I forskriften er uttrykkelig fremhevet at foreldrene skal ha følgende informasjon:

    • Varsel om elevens fravær (gjelder fravær som foreldrene ikke har gitt melding om)
    • Varsling dersom det er fare for at det ikke kan gis vurdering i et eller flere fag eller dersom det er fare for at eleven kan få karakteren nokså godt eller lite godt i orden og oppførsel
    • Informasjon om foreldrenes rettigheter og plikter
    • Annen viktig informasjon om eleven med mindre denne er underlagt taushetsplikt

    Skolen kan velge om informasjonen skal gis skriftlig eller muntlig.

    Foreldresamtaler i grunnskolen

    Foreldrene har rett til to foreldresamtaler med elevens kontaktlærer hvert skoleår. Samtalen skal være planlagt og strukturert. Tema for samtalen skal være hvordan eleven arbeider til daglig, og elevens kompetanse i fagene. Kontaktlærer skal ta opp elevens utvikling i lys av opplæringslovens formålsbestemmelse som blant annet omhandler verdier som respekt for medmennesker. Spørsmål om eleven trives på skolen og har et godt skolemiljø er også et naturlig tema i samtalen.

    Foreldresamtalen skal klargjøre hvordan skolen og foreldrene skal samarbeide for å legge til rette for
    elevens læring og utvikling.

    Elevens rett til å delta i samtalen

    Eleven har rett til å delta i foreldresamtalen fra fylte 12 år.

    Også yngre elever kan delta i foreldresamtalen. Det kan være fordelaktig at også elever under 12 år trekkes aktivt med i en slik samtale. Når eleven deltar kan også foreldresamtalen brukes til å formidle underveisvurdering til eleven, samtidig som eleven får mulighet til å gi uttrykk for sitt syn på de temaene som skal drøftes i samtalen.

    Tidspunkt for foreldresamtalen

    Det vil normalt være skolen som tar initiativet til at det skal avholdes foreldresamtale og samtidig foreslå tidspunkt for samtalen. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at samtalen må ses som en del av samarbeidet mellom skole og hjem, hvilket innebærer at skolen ikke ensidig kan fastsette og fastholde tidspunktet dersom dette ikke passer for elevens foreldre. Det forventes at både:

    • Skolen og elevens foreldre er fleksible slik at det er en reell mulighet til å avvikle foreldresamtalene.

    Foreldre med felles foreldreansvar kan kreve å få den samme informasjon fra skolen. Begge foreldrene kan møte til konferansetimer, foreldremøter med videre. Der hvor foreldrene har felles foreldreansvar, men ikke bor sammen, kan foreldrene ikke kreve at det holdes særskilte konferansetimer for hver enkelt av dem. Skolen oppfyller sin plikt ved å tilby minst to samtaler i året til foreldrene under ett. I praksis kan foreldrene avtale seg imellom om å benytte hver sin konferansetime. I de tilfellene hvor bare den ene av foreldrene møter til samtalen, har skolen:

    • Ikke plikt til å sende notat fra samtalen til den andre av foreldrene

    Hvis den ene av foreldrene har foreldreansvaret alene, kan den andre ikke kreve å bli innkalt til eller å delta i alminnelige konferansetimer. Skolen kan for øvrig fastsette regler om at foreldre uten foreldreansvar ikke skal ha adgang til foreldremøter, eller at de bare skal ha slik adgang hvis den som har foreldreansvaret samtykker.

    Foreldremøter

    Skolen er pålagt å holde et foreldremøte ved skoleårets start hver høst. På dette møtet skal foreldrene ha informasjon om:

    • Skolen
    • Læreplanverket

    Rett til opplysninger for foreldre, foresatte og andre

    Rett til opplysninger for foreldre som ikke bor sammen med eleven

    Barneloven §47, Rundskriv F036-98 fra Kunnskapsdepartementet

    Retten til opplysninger om barnet gjelder også for den av foreldrene som ikke bor sammen med barnet. Retten til opplysninger er begrenset til opplysninger om barnet. Bestemmelsen hjemler ikke rett til opplysninger om den andre av foreldrene eller andre familiemedlemmer.

    Foreldre med felles foreldreansvar

    Foreldre med felles foreldreansvar har lik rett til opplysninger om eleven. Dette gjelder uavhengig av hvorvidt opplysningene formidles skriftlig eller muntlig. Foreldrene har lik rett til å møte på foreldremøter, foreldresamtaler med mer.

    I utgangspunktet kan skolen sende informasjon og forholde seg til elevens hjem, det vil si den av foreldrene eleven bor fast sammen med. Den eleven bor sammen med skal så holde den andre av foreldrene informert om eleven.

    En del foreldre synes det er enklere å få informasjonen fra skolen. Barneloven gir foreldre som ikke bor fast sammen med barnet, rett til å få informasjon om barnet direkte fra skolen dersom de ber om det.

    Det er tilstrekkelig at vedkommende retter en generell henvendelse om informasjon til skolen, for eksempel i forbindelse med at eleven begynner på skolen. Har skolen mottatt en slik forespørsel skal vedkommende foreldres holdes informert så lenge barnet er elev ved skolen, alternativ så lenge han/hun ønsker informasjonen.

    Foreldre uten formelt foreldreansvar

    Også foreldre uten formelt foreldreansvar har rett til opplysninger om eleven. I utgangspunktet er det den av foreldrene som har foreldreansvaret alene som skal holde vedkommende informert. Men også foreldre uten foreldreansvar har rett til informasjon direkte fra skolen, dersom de ønsker dette.

    Det er tilstrekkelig med en generell forespørsel om informasjon til skolen.

    Foreldre uten formelt foreldreansvar har imidlertid ikke den samme retten til å delta på foreldremøter og foreldresamtaler.

    Har den ene av foreldrene foreldreansvaret alene, kan den andre ikke kreve å bli innkalt til eller å delta i alminnelige konferansetimer. Skolen kan også fastsette regler om at foreldre som ikke har foreldreansvar ikke skal ha adgang til foreldremøter, eller at de bare skal ha slik adgang hvis den som har foreldreansvaret samtykker.

    Skolen skal ikke gi ut opplysninger som kan være til skade for barnet. Forarbeidene nevner det tilfelle hvor det er grunn til å tro at opplysninger vil bli brukt til å sjikanere barnet og den som har foreldreansvaret.

    Dersom skolen ikke vil gi opplysninger om barnet, kan foreldrene påklage dette til fylkesmannen. I helt spesielle tilfeller kan fylkesmannen bestemme at den som ikke har foreldreansvaret skal miste retten til å få opplysninger om barnet. Dette kan skje hvis opplysningsretten er misbrukt av forelderen, eller for eksempel hvis foreldrene har meget store konflikter.

    Har ny samboer/ektefelle rett til opplysninger?

    Foreldrenes nye samboere/ektefeller har ingen formell foreldrerolle eller foreldreansvar overfor barnet. Som en følge at dette har vedkommende heller ikke noen automatisk rett til informasjon om barnet. Dette gjelder selv om vedkommende bor sammen med barnet og er en viktig omsorgsperson.

    • Skolen kan ikke gi taushetsbelagt informasjon til ny samboer/ektefelle med mindre det foreligger samtykke fra en som har foreldreansvar.

    Svært ofte vil foreldrene ha delt foreldreansvar også etter samlivsbruddet. Spørsmålet blir da om begge foreldrene må samtykke i at ny samboer/ektefelle deltar i foreldresamtaler eller får taushetsbelagt informasjon. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har konkludert med at det i utgangspunktet er tilstrekkelig at den av foreldrene som bor fast sammen med barnet, bostedsforelderen, samtykker i at ny ektefelle/samboer deltar i foreldresamtaler eller får tilgang til taushetsbelagt informasjon.

    I spørsmål som gjelder større avgjørelser om barnets liv, slik som behov for spesialundervisning, psykologisk oppfølging eller når barnet har vært involvert i straffbare handlinger, har departementet gitt uttrykk for at skolen må utvise et visst skjønn i forhold til opplysninger som er av en slik karakter at de bør formidles direkte til en forelder med foreldreansvar. Dette gjelder særlig dersom den andre av foreldrene har motsatt seg at den nye partnere møter. Det må videre være et generelt utgangspunkt at den nye partnere ikke skal komme til fortrengsel for den andre av foreldrene som har del i foreldreansvaret.

    Departementet understreker imidlertid at verken barneloven med forarbeider eller uttalelsen fra departementet gir helt klare svar på alle spørsmål eller konfliktsituasjoner som kan oppstå i denne sammenhengen. I noen spørsmål må derfor skolen forsøke å komme frem til en løsning etter beste skjønn og for øvrig henvis foreldrene til å løse konflikten uten å involvereskolen, og ta hensyn til barnets beste.

    Skolens taushetsplikt er begrenset til opplysninger om personlige forhold, slik at skolen ikke er avhengig av samtykkeerklæring for å kunne gi opplysninger av mer generell og praktisk karakter, slik som aktiviteter, rutiner, klær med mer.

    Samtykke må innhentes. Skolen har et eget skjema for dette.

    Kontakt oss

    Servicetorget
    Telefon: 62 94 20 00
    Telefontid: 09.00 - 14.00
    E-post til servicetorget

    Finn ansatte

    Adresse

    Grue kommune
    Postboks 94
    2261 Kirkenær

    Besøksadresse
    Rådhusplassen 2
    2260 Kirkenær
    Åpningstid: 08.00 - 15.00

    Org.nummer: 964 948 143
    Kommunenummer: 0423
    Webredaktør: Agnete Bekkesletten