Bakgrunn

Møtet var en oppfølging av det forrige folkemøtet som ble avholdt 28. november 2024, hvor temaet var energipark i Bekka og Bergersætra. På dette møtet deltok rundt 70 innbyggere, og ordfører Rune Grenberg samt kommunedirektør Ole Frode Mikkelsgård presenterte utfordringene og mulighetene knyttet til energiprosjektet.

Innhold i møtet

På folkemøtet den 20. februar orienterte kommunen i samarbeid med Klosser Innovasjon om arbeidet med energistrategi i Kongsvingerregionen og hvilke planer og prosesser som skal arbeides med videre i kommunen utover i 2025. Hensikten var å gi innbyggerne oversikt over hva som skjer, og når det skjer.

Det ble også arrangert en paneldebatt med flere eksterne deltakere som belyste fordeler og utfordringer knyttet til fornybar energi. Debatten ble moderert av Lars Gillund fra Klosser Innovasjon, og det var mulighet for spørsmål fra salen.

Program

Møtet startet med en velkomst fra ordfører Rune Grenberg, etterfulgt av innlegg fra kommunedirektøren og representanter fra Klosser Innovasjon og Grue kommune. Det ble holdt foredrag om fornybar energi i Innlandet av Lotta Möllerfalk, rådgiver fornybar energi Innlandet Fylkeskommune, samt innlegg om vann- og vindressurser ved Sven Lersveen fra Eidsiva Vekst og Robert Kippe fra Fornybar Norge.

Etter en kort kaffepause ble det gitt informasjon fra bærekraftprosjektet i Grue kommune, inkludert kart over energiprosjekter, planer og verdidebatt, samt framtidsscenarioer.

Bærekraft i Grue kommune

Bærekraft ble etablert av Grue kommunestyret i desember 2024 for å styrke kommunens muligheter til å opprettholde og videreutvikle tjenester og bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling. For å lykkes med dette er det satt fire viktige delmål. En undersøkelse av norske kommuners bærekraft i 2024 plasserte Grue kommune på 354. plass av 357 kommuner. Dette viser at kommunen har spesielt store utfordringer, og at det ikke er mulig å opprettholde dagens tjenestenivå framover med mindre noe gjøres for å endre situasjonen.

Mange barn vokser opp i familier med lav inntekt, folkehelsen er dårligere allerede hos de unge, og utenforskapet er stort. Behovet for eldreomsorg øker i årene framover, men kommunen har dårlig økonomi og må kutte i stedet for å styrke tjenestene. Bærekraft handler om å skape en balanse mellom hensyn til miljø, økonomi og sosiale forhold. Utbygging av fornybar energiproduksjon i kommunen kan bidra til styrket økonomi og økt handlingsrom, som kan føre til nye tiltak som bedrer folkehelsen og leveårene til både barn, unge og eldre. Det vil også kunne bidra til at kommunen når sine klimamål, men det vil kreve utbygging i naturen.

Framtidsscenarioer

Kommunen står derfor overfor et svært viktig veivalg når det gjelder å bli en fornybar kraftkommune eller ikke. Uansett hva som velges, vil det gi konsekvenser i årene som kommer. For å synliggjøre dette har kommunen utarbeidet tre ulike framtidsscenarioer:

  1. Eldre kommunen: I dette alternativet gjør vi ingenting og bygger ikke ut fornybar kraft i naturområder. Kommunens dårlige økonomi vil vedvare, og andelen eldre innbyggere øker. Vi vil i enda større grad enn i dag oppleve utfordringer med å levere tjenester i tråd med økte behov.
  2. Kraftprodusentene: I dette alternativet velger vi å bygge ut noe fornybar kraft i avgrensede områder. Dette vil bidra til at kommunen øker sine inntekter noe og får noe større mulighet til å møte økte behov hos innbyggerne i årene som kommer.
  3. Vekst: I dette alternativet bygger vi ut fornybar kraftproduksjon i et omfang og på en måte som gir oppgradering av kraftforsyningen lokalt og som tiltrekker seg nye bedrifter og arbeidsplasser. Kommunen får et økonomisk handlingsrom og helt nye muligheter for å møte innbyggernes behov og bidra til samfunnsutviklingen framover.

Veivalget kommunen står overfor er ikke enkelt. Vi må ta stilling til om vi skal bruke naturen vår for å gjøre kommunen mer bærekraftig på andre områder. Hvilke fordeler og ulemper vil dette gi for innbyggere i ulike aldre og med ulike behov? Verdidebatten om dette kan bli krevende, men dersom vi viser respekt for hverandres synspunkter og er villige til å gå i dialog, kan vi komme styrket ut av det uansett hvilket veivalg som tas til slutt.

Innlandet Fylkeskommunes foredrag

Under foredraget fra Innlandet Fylkeskommune ble det nevnt flere viktige punkter:

  • I vintermånedene er Innlandet avhengig av å importere kraft.
  • Etterspørselen etter ny kraft og tilknytning til nett er langt større enn hva som er tilgjengelig i dag i Innlandet.
  • NO1 er det største underskuddsområdet på kraft i Nord-Europa.
  • Statnetts analyserapport fra desember 2024 sier at energi- og effektknapphet kan gi vesentlig høyere gjennomsnittlige kraftpriser i hele Sør-Norge enn i våre naboland. Strømprisene på Østlandet blir ekstra høye, dobbelt så dyrt som i Tyskland.
  • Fremdeles er nesten halvparten av energibruken i Norge fossil.
  • Energikommisjonens rapport "Mer av alt – raskere" anslår at Norge vil trenge omtrent 40-50 TWh mer kraft innen 2030.
  • Energieffektivisering kan ikke erstatte hele den fossile energiandelen, derfor må produksjonen av fornybar kraft øke.

I tillegg til vedtatte regionale planer jobber Innlandet Fylkeskommune med fornybar energi etter flere spor, blant annet:

  • Mulighetsstudie kjernekraft
  • Samfunnskonsekvenser nett: Rapport om samfunnsøkonomiske virkninger av overføringsnett i Innlandet - Innlandet fylkeskommune
  • Veileder i saksbehandling – fornybar energi: Veileder for økt fornybar energiproduksjon - Innlandet fylkeskommune
  • Energiforum
  • Planforum
  • Oppdatert kunnskap og statistikk
  • Regional plan for nettinfrastruktur
  • Regionale føringer for sol- og vindkraft

Paneldebatt

Paneldebatten inkluderte deltakere som Lotta Möllerfalk, Per Gunnar Sveen (fylkesråd næring Innlandet Fylkeskommune), Robert Kippe, Sven Lersveen og Ole Frode Mikkelsgård. Moderator var Lars Gillund fra Klosser Innovasjon.

Spørsmål fra innbyggerne

Innbyggerne stilte flere spørsmål og kom med tilbakemeldinger under møtet. Noen av spørsmålene og rådene fra panelet inkluderte:

  • Still tøffe miljøkrav til utbyggere
  • Ikke bruk areal til alle gode formål
  • Hvorfor er ikke folkehelseperspektivet inne i energistrategien?
  • Hvor mye vet en egentlig om hvor mye det blåser i 400 meters høyde der kitene skal gå?

Fylkesråd næring Per Gunnar Sveen (AP) svarte på spørsmål om næringsutvikling i Innlandet og fremhevet viktigheten av gode næringsmiljøer i Solør, Kirkenær og Kongsvinger for det grønne skiftet.

Oppsummering

Folkemøtet var en suksess med over 80 deltakere som bidro med spørsmål og engasjement. Innbyggerne venter nå på mer konkret informasjon om de videre planene for fornybar energi i kommunen.

Vi takker alle som deltok og bidro til en konstruktiv og informativ debatt!