Mandag

Mandag 29 mai 1995 kom de første signalene på at en storflom var i gjære. Glomma steg over sine bredder ved Kongsgården, Opsetevja og ved Sorknesgrenda der man allerede så smått hadde gått i gang med flombygging.

Tirsdag

Tirsdag steg vannet med ca. 60 centimeter i løpet av 24 timer!

Onsdag

Onsdag varslet meterologen 50 mm regn det nærmeste døgnet. NVE varslet en økning i vannstanden på minst 40 cm i løpet av de første timene.

Evakueringen startet på flomutsatte steder. Et fryktelig regn- og tordenvær over distriktet førte til at Glomma steg enormt utover kvelden – mer enn først beregnet.
I Sorknesgrenda steg vannet dramatisk og man begynte å arbeide på verken.
Kl. 21.30 ble områdesjefen i Heimvernet (HV) varslet for å forberede full utrykning av HV-styrkene i bygda.

Torsdag

Torsdag morgen gikk det hull på verken ved Floksenga. Videre ødeleggelser sørover ble stanset etter raskt forbygningsarbeid på gammel verke i bakant. En HV-tropp ble beordret til verken ved Stemsrud/Floksenga der det hadde oppstått alvorlige problemer. Arbeidet fortsatte for fullt på Sorka-verken og det ble også satt inn ressurser på Grindbergsverken litt lenger sør.

En egen beredskapsgruppe ble etablert i Grue kommune.
Foreløpig hadde man klart å stoppe vannet ved Stemsrudgrenda.

Situasjonen ved hovedverken utenfor Gruetjernet ble betegnet som kritisk. Det boblet opp vann 20 meter innenfor hovedverken.

Det gikk ut etterlysning på radioen etter frivillige mannskaper på verkene. De første som møtte opp ble beordret til Bruvegen for å hjelpe eldre med å bære møbler i sikkerhet. Like etterpå ble det etablert sandsekk-plasser på to steder: Ingelsrud og Gruespon.

Hele HV-styrken i Grue ble innkalt. De skulle lede operasjon for sikring og bygging av nye verker.
Hovedverken utenfor Gruetjernet brast. Arbeidet med å reparere bruddet på hovedverken startet. Fem dumpere gikk i skytteltrafikk i et døgn for å fylle hullet.

Krisetelefonnummer ble opprettet for flomberørte.

Halvparten av beboerne ved Grue Sykehjem ble evakuert til Finnskogtoppen og Finnskogen Turist- og Villmarksenter. Beboerne i annen etasje ble evakuert fredag.

Hovedverken brast sør for Stemsrudgrenda. Flere bygninger og bolighus ble raskt satt under vann.

En kommandosentral ble etablert i Gruehallen: Grue HV, teknisk etat og frivillige organisasjoner.
Vannet steg og det ble arbeidet på spreng med å fylle, frakte og bære sandsekker slik at vannet kunne stoppes. Rv 20 fra Grue rådhus til Grøset ble stengt. Beboere langs Bruvegen ble anmodet om å evakuere.

Fredag

Fredag steg vannet i gjennomsnitt 12 cm i timen! De første mannskaper fra Eidskog HV og Nord-Odal HV kom til Grue.
Lensmannen beordret evakuering av nærmere 2000 mennesker i Kirkenær-området. Evakueringen ble gjennomført via informasjon i Solungen bygderadio og NRK Hedmarks sendinger, samt besøk i hjemmene.
Solungen Bygderadio ble en viktig informasjonskilde for å få gitt fortløpende informasjon til innbyggerne.

Bruddet i hovedverken ble tettet med minst 4000 kubikk med sprengt stein etter nærmere et døgns kontinuerlig kjøring.
Det var fortsatt kritisk på Holmen.

Sandstad bru ble stengt for tungtrafikk og all unødig trafikk. Det var fortsatt kritisk på Holmen/Godtland og friske mannskaper ble etterlyst. Flomtoppen passerte Elverum. I Grue regnet man med at flomtoppen ville nås i løpet av 20 timer.

Lørdag

Lørdag var det fortsatt kritisk ved Holmen/Godtland og nye mannskaper trengtes etter nattens dyst. Lensmannen orienterte om vannet som steg og full evakuering av Kirkenær-området.

Situasjonen var også kritisk ved Byerrønningen. Det ble oppdaget flere mindre lekkasjer og man oppfordret nye mannskaper til å møte. Det ble bestemt at det skulle bygges en ny verke i bakkant av den provisoriske ved Byerønningen.

Aktiviteten i ”Slaveriet” ved Ingelsrud nådde toppen og det ble produsert 6000 sekker i timen.
Det ble igangsatt 6 store pumper for å pumpe vann ut fra Gruetjern-bassenget og ut i Glomma. Dette for å minke trykket mot den provisoriske verken ved Byerønningen. Om lag 1000 frivillige jobbet nå på spreng for å redde Kirkenær. Jordbrukere i nærheten av verken innenfor Gruetjernet måtte ofre en del dyrkbar jord. Masse trengtes til å bygge opp en stor verke med dumpere på baksiden av den provisoriske verken av sandsekker.

Flommen nådde sitt høyeste punkt ved Grøset kl. 17.00.

Det ble meldt om alvorlige problemer ved Grinder gård. Det ble etterlyst mannskaper. Det var også kritisk ved Sorka-verken og folk ble etterlyst dit. Vannstanden i Glomma ved Grøset kl. 23.45 sank med 4 cm. Folk begynte å få et lite håp om at man skulle klare brasene.

Søndag

Søndag hadde vannstanden minket 17,5 cm.

Det ble oppdaget små lekkasjer ved Holmen/Godtland og det var til tider meget kritisk.

Klokka 12.00 hadde vannstanden i Glomma ved Grøst sunket med 42 cm siden flomtoppen.

Det ble oppdaget en enorm virvel i Glomma rett utenfor Skulstadneset, og elva var i ferd med å grave seg under verken. På denne tiden var dette det mest kritiske stedet på Kirkenær. Etter omprioritering av hjelpemannskapene og en iherdig innsats, klarte man derimot å stoppe vannet.

Det ble oppdaget en liten lekkasje i flombyggingen ved Grinder gård. Vannstanden fortsatte å synke.

Mandag

Mandag morgen ble det oppdaget små lekkasjer under verken flere steder fra Nøkleberget og nordover. Det ble lagt duk med sandsekker oppå på vitale steder på innsiden av verkene nordover mot Haug. Vannstanden hadde klokka 17.00 sunket med 126 cm ved Grøset. Flomverkene var fortsatt ikke stabile på grunn av vedvarende stort trykk og gjennomtrengning av vann i grunnen. Selv om vannstanden sank ble evakueringen opprettholdt.

Tirsdag

Tirsdag fortsatte vannstanden å synke og evakueringen ble opphevet. Klokka 14.40 hadde vannstanden ved Grøset sunket med 2 m siden flomtoppen. Dette var den siste offisielle målingen gjort ved Grøset.

Tallenes tale i 1995

Hvor mange var det egentlig som deltok i hjelpearbeidet i Grue?

Man regnet med at mellom 600 og 1000 mennesker var i sving hver eneste dag da det sto på som verst, og omlag 400 til enhver tid.

Mange møtte direkte opp på verkene eller i «sandhullene» uten å registrere seg. Man regner med at tallene på uregistrerte frivillige var om lag 700.

Tallene over registrerte er ifølge loggene i Gruehallen 230 frivillige torsdag, 607 fredag, 601 lørdag og 435 søndag. I tillegg må det nevnes at flere hundre frivillige var i aksjon på Grue vestside, samt ca 100 på Grinder og Øvre Grue.

Forsvaret mobiliserte for fullt

Tall viser at 635 soldater var på plass. Dessuten var Røde Kors og Norsk Folkehjelp representert med om lag 270 personer fra 30 korps fra seks forskjellige fylker i Norge.

Sivilforsvaret mobiliserte også for fullt. Når det gjelder forsvaret hadde Haslemoen leir 80 soldater på plass til enhver tid fra torsdag 1. til søndag 4. juni. I dagene etterpå var 40 mann fra leiren på plass for å overvåke situasjonen.

Etter at flomtoppen ble nådd lørdag ettermiddag, ankom også 95 soldater fra Jørstadmoen leir ved Lillehammer. Fra søndag 4. til tirsdag 6. juni var to avdelinger fra sjøforsvaret etablert i beredskap: 48 soldater, befal og offiserer fra Herdla Fort utenfor Bergen og 56 soldater, befal og offiserer fra KNM Tordenskiold.

Foruten bygdas egen HV-styrke på vel 100 mann, deltok også flere andre HV-områder: I løpet av torsdag og fredag 120 soldater fra Våler, snart kom 50 nye fra Nord-Odal HV, 66 fra Eidskog HV og 55 fra Elverum HV.

Mat og drikke

De mange hjelpemannskapene kunne ikke leve uten mat og drikke. Man regner med at det ble konsumert 5740 middager i løpet av flomtiden. Samtidig gikk det med over 30.000 brødskiver, 427 kilo epler og 218 kilo bananer. Når det gjelder drikke, gikk det med 1786 liter mineralvann, 1314 liter kaffe. 1356 liter melk og 4970 liter med suppe eller buljong. Mat ble levert fra kjøkkenet ved Grue alders- og sykehjem, Skaslien Gjestgiveri og Bygdekroa.

Bøndenes innsats

Svært mange i Grue kommune livnærer seg som bønder. Mange av de hadde utsatt såingen i utsatte områder på grunn av flomvarsler, men mange hadde fått avlingen i jorda i slutten av mai. Da vannet begynte å stige, kom maskinene, som bare dager før hadde gjort jobben sin ute på jordene, til ekstra nytte.

I flere dager gikk traktorer og hengere, lastebiler, gravere og hjullastere i skytteltrafikk. Det var registrert 121 traktorer i drift fordelt på 107 eiere. Dessuten var minst 18 lastebiler og 20 hjullastere, dumpere og gravemaskiner i farta. Over 9.500 dekar dyrket mark ble satt under vann.

Materielle skader

Omtrent ti bolighus, samt et par hytter i Øvre Grue fikk vann langt opp i første etasje under flommen. Også en rekke låver og andre bygninger fikk omfattende vannskader. Dessuten fikk en rekke bolighus vann i kjelleren. Disse tallene kunne vært ganske annerledes om det ikke hadde vært for den enorme dugnadsinnsatsen og Grue-folkets klare målsetting om at dette skulle de klare!

Sand og masse

Hvis antall sekker som hadde blitt spadd opp under flommen var blitt fylt opp i en container på fem ganger fem meter, måtte denne vært minst 160 meter høy for å få plass til all sanden. Det illustrerer mengdene med sand som ble produsert for hånd i «sandhullene».

Anslagsvis 320.000 sandsekker, seks kilometer plast og fire kilometer fiberduk ble administrert fra Gruehallen. I tillegg ble sekker fylt, dirigert og plassert andre steder i kommunen. Flere tusen sekker ble produsert og gjort klare, men kom aldri ut på verkene.

Det var ikke bare sand som måtte til for å stoppe Glommavannet. Både jord, sprengt stein og pukkstein kom også til nytte. I Sorknesgrenda ble en stor jordvoll skjøvet opp langs bygdeveien for å hindre vannets innmarsj til store deler av Øvre Grue. Sprengt stein fra Bjørkåsen på vestsida og også noe fra Torderud på østsida ble en svært viktig faktor under flommen. Etter at hovedverken brøt utenfor Gruetjernet, ble steinen brukt til å fylle det 30 meter lange og 14 meter dype revnen i flomforebyggingen.

I løpet av 24 timer fylte fem store dumpere med vågale sjåfører igjen hullet. Man så ingen forskjell. Men, i løpet av det knappe døgnet torsdag ettermiddag til fredag ettermiddag ble det fylt minst 4000 kubikkmeter med sprengt stein i bruddet. Etter at dette hullet ble fylt, noe som var helt avgjørende for at man klarte å holde stand ved Gruetjernsverken, ble det kjørt ytterligere 3000 kubikk med stein i flomforebygningene for å forsterke den.

Kostnader

Den totale kostnaden for Grue kommune under flommen var kr. 19.744.417,-.


Opplysningene er hentet fra boka «Glomma flommer i Grue», skrevet av Sven R. Gjems, Morten Holt og Espen Solbakken. Gjengitt med deres tillatelse.